De tekniske indikatorene for mikropulver av høy kvalitet i diamanter involverer partikkelstørrelsesfordeling, partikkelform, renhet, fysiske egenskaper og andre dimensjoner, som direkte påvirker brukseffekten i ulike industrielle scenarier (som polering, sliping, kutting osv.). Følgende er de viktigste tekniske indikatorene og kravene sortert ut fra de omfattende søkeresultatene:
Partikkelstørrelsesfordeling og karakteriseringsparametere
1. Partikkelstørrelsesområde
Partikkelstørrelsen til diamantmikropulver er vanligvis 0,1–50 mikron, og kravene til partikkelstørrelse varierer betydelig i forskjellige bruksscenarier.
Polering: Velg 0–0,5 mikron til 6–12 mikron mikropulver for å redusere riper og forbedre overflatefinishen.
Sliping: Mikropulver fra 5–10 mikron til 12–22 mikron er mer egnet for både effektivitet og overflatekvalitet.
Finsliping: 20–30 mikron pulver kan forbedre slipeeffektiviteten
2. Karakterisering av partikkelstørrelsesfordeling
D10: Tilsvarende partikkelstørrelse på 10 % av den kumulative fordelingen, som gjenspeiler andelen fine partikler. Andelen fine partikler bør kontrolleres for å unngå reduksjon av slipeeffektiviteten.
D50 (median diameter): representerer den gjennomsnittlige partikkelstørrelsen, som er kjerneparameteren for partikkelstørrelsesfordeling og påvirker direkte prosesseringseffektiviteten og nøyaktigheten.
D95: Den tilsvarende partikkelstørrelsen er 95 % kumulativt fordelt, og innholdet av grove partikler kontrolleres (som for eksempel D95 som overstiger standarden, kan lett forårsake riper på arbeidsstykkene).
Mv (volumgjennomsnittlig partikkelstørrelse): påvirkes sterkt av store partikler og brukes til å evaluere den grove endefordelingen
3. Standardsystem
Internasjonale standarder som ofte brukes inkluderer ANSI (f.eks. D50, D100) og ISO (f.eks. ISO6106:2016).
For det andre, partikkelform og overflateegenskaper
1. Formparametere
Rundhet: jo nærmere rundheten er 1, desto mer sfæriske er partiklene og desto bedre blir poleringseffekten. Partikler med lav rundhet (mange hjørner) er mer egnet for galvanisering av trådsager og andre motiver som trenger skarpe kanter.
Platelignende partikler: Partikler med transmittans > 90 % regnes som platelignende, og andelen bør være mindre enn 10 %; for mange platelignende partikler vil føre til avvik i partikkelstørrelsesdeteksjon og ustabil påføringseffekt.
Perlelignende partikler: Forholdet mellom lengde og bredde på partiklene > 3:1 bør kontrolleres strengt, og andelen bør ikke overstige 3 %.
2. Formdeteksjonsmetode
Optisk mikroskop: egnet for formobservasjon av partikler over 2 mikron
Skanningselektronmikroskop (SEM): brukes til morfologianalyse av ultrafine partikler på nanometernivå.
Renhets- og urenhetskontroll
1. Urenhetsinnhold
Diamantrenheten bør være > 99 %, og metallurenheter (som jern, kobber) og skadelige stoffer (svovel, klor) bør kontrolleres strengt til under 1 %.
Magnetiske urenheter bør være lave for å unngå effekten av agglomerering på presisjonspolering.
2. Magnetisk susceptibilitet
Høyrenhetsdiamanter bør være nær ikke-magnetiske, og høy magnetisk susceptibilitet indikerer gjenværende metallurenheter, som må detekteres ved hjelp av elektromagnetisk induksjonsmetode.
Indikatorer for fysisk ytelse
1. Slagfasthet
Knusemotstanden til partiklene kjennetegnes av den ubrutte hastigheten (eller halvsprukkete tiden) etter slagtest, som direkte påvirker holdbarheten til slipeverktøy.
2. Termisk stabilitet
Fint pulver må opprettholde stabilitet ved høy temperatur (som 750–1000 ℃) for å unngå grafittdannelse eller oksidasjon som resulterer i reduksjon i styrke; vanlig brukt termogravimetrisk analyse (TGA)-deteksjon.
3. Mikrohardhet
Mikrohardheten til diamantpulver er opptil 10 000 kq/mm2, så det er nødvendig å sikre høy partikkelstyrke for å opprettholde skjæreeffektiviteten.
Krav til tilpasningsevne for applikasjoner 238
1. Balanse mellom partikkelstørrelsesfordeling og prosesseringseffekt
Grove partikler (som høy D95) forbedrer slipeeffektiviteten, men reduserer overflatefinishen: fine partikler (mindre D10) har motsatt effekt. Juster fordelingsområdet etter behov.
2. Formtilpasning
Blokkpartikler med flere egger er egnet for harpiksslipeskiver; sfæriske partikler er egnet for presisjonspolering.
Testmetoder og standarder
1. Deteksjon av partikkelstørrelse
Laserdiffraksjon: mye brukt for mikron/submikronpartikler, enkel betjening og pålitelige data;
Siktmetode: gjelder kun for partikler over 40 mikron;
2. Formdeteksjon
Partikkelbildeanalysatoren kan kvantifisere parametere som sfærisitet og redusere feilen ved manuell observasjon;
oppsummere
Høykvalitets diamantmikropulver krever omfattende kontroll over partikkelstørrelsesfordeling (D10/D50/D95), partikkelform (rundhet, flak- eller nåleinnhold), renhet (urenheter, magnetiske egenskaper) og fysiske egenskaper (styrke, termisk stabilitet). Produsenter bør optimalisere parametere basert på spesifikke bruksscenarier og sikre jevn kvalitet gjennom metoder som laserdiffraksjon og elektronmikroskopi. Ved valg bør brukerne vurdere spesifikke prosesseringskrav (som effektivitet og finish) og matche indikatorene deretter. For eksempel bør presisjonspolering prioritere kontroll av D95 og rundhet, mens grovsliping kan lempe på formkravene for å forbedre effektiviteten.
Innholdet ovenfor er hentet fra superhard materials network.
Publisert: 11. juni 2025
